God gjerning og evig busstur

En bil står på tvers. Ånei, tenkte jeg, nå må vi dytte. Og det gjorde vi. Jeg trosset snø i skoene, blå tær, våte sokker og kalde fingre for å dytte en liten dame som skulle hente sine barn i barnehagen 16.30. 
Vi gikk kappgang til bussen, for å stå å vente på den i 10 minutter. Det var helt planlagt, vi visste den var forsinket. Så var det en evig lang busstur med nesten kræsj, skliing ned bakken, irriterende borrelås lyder og altfor høy musikk fra han bak. Det var selvfølgelig ikke alt. Vi måtte gå fra banken, for der sto en lastebil og blokkerte veien. Nervepirrende busstur. Da er det fint å ha en liten fisk som sier noen fine ord når du logger på pc’en, en søt hund som lukter litt vondt, lekser i rettslære og matte, pakking, EM kamp og julegaveprosjekt ventende bak tredøra. Jeg koser meg faktisk. Virkelig.

Men se, mamma har endelig tatt til fornuft og kjøpt en sjokoladekalender til 11 kroner til meg. Den selges på meny, vet du vil ha!