Da jeg var yngre kj øpte alltid mamma og jeg inn masse hobbyting før jul. Vi lagde gipsfigurer, malte på kopper, lagde bordskånere, telys og masse diverse småting hvert år. Savner den tiden jeg lagde julegaver til familien. Farmor tok alltid kjempegodt vare på alt jeg hadde lagd og gitt henne. Nå har jeg en hylle over pulten min, med ting hun har fått av meg, bilder og en minnebok. Da jeg var liten perlte jeg en stjerne til henne. Jeg syntes den var så fin, at jeg ville ha den selv etter en stund. Hun nektet, og lot den henge på kjøleskapet hennes. Der hang den sammenhengende i mange, mange år før hun gikk bort. Nå har jeg den, og den ligger trygt i minneboksen. Sånne ting vil jeg gi til de som betyr mest. Kanskje ikke en perlt stjerne, men noe som betyr noe for dem. Jeg føler selv jeg har blitt for gammel til å male “mamma” på en kopp for så å gi den i julegave. Det er ikke det at de krever noe, jeg bare føler jeg krever av meg selv å gi dem mer. Jeg skulle ønske jeg kunne gi alle hva dem ønsket seg, gjøre dem glad. Elsker å gi folk gaver jeg vet de blir glad for. Det er noe av det beste.
I år håper og tror jeg besteveninna mi blir glad for gaven. Den er veldig gjennomtenkt, personlig og passer midt i blinken til henne. Har lyst på den selv, men å se trynet hennes når hun åpner den opp blir nok gøy. Dere skal få se den etter jul, men ikke før hun har fått den.
Foretrekker du å lage, eller kjøpe gaver?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar