Miss you the most at christmas time

Julen er fyllt med gleder, men også triste tanker til de som ikke lenger er i nærheten. Dette blir andre julaften uten personen, og det er vondt. Det var alltid oss på julaften, nå er det litt annerledes. Jeg tenker på deg når jeg ser juletrær med pynt, julelys og hører julemusikk. Og det er litt vanskelig å komme unna nå til dags, nå som hver jævla grannål i Drøbak er dekket med lys. Jeg elsker julen. Syns det er en fin tid, og gleder meg til å tilbringe koselige dager med god mat, gaver og gleder med resten av familien. Det er bare noe som mangler, og det er en person. Deg.

Alle sier, til og med jeg, at det blir lettere med tiden. Selvfølgelig blir det dét, men savnet blir ikke mindre. Det er ulogisk. Jeg vet liksom ikke om jeg skal le eller gråte. Tenker på gode minner vi har, visse hendelser vi nevnte nesten hver gang vi møttes. Jeg savner Billi figuren, masasjeputa som aldri virket, det lille juletreet, fårikålsøndagene og perfekte wienerpølser. Du var så god.

Jeg er egentlig ikke sånn dyster person, jeg bare har tenkt på dette en god stund. Julen får meg til å tenke på mennesker som ikke har det så godt, og på de som ikke lenger er tilstedet. Tenk på de stakkars som sitter alene, som har mistet alt, som ikke har noen å dele gaver med. Det er trist å tenke på, men samtidig må vi glede oss over det vi har. Det er viktig, ellers er det til ingen nytte, mener jeg.