Å feste er en ond sirkel

På fest er det alltid noe uventet som skjer. Det er alltid en du trodde du kunne stole på, men det viste seg å være falsk trygghet. Det skjer hver gang, men du finner aldri ut av hvem det er. Skoene dine blir borte, kanskje noen tar drikka di, og innimellom står du igjen uten jakka di til 4000 kroner. Drøyt, men det skjer alltid.

Når sånt skjer, så slutter det aldri. Den personen som mistet skoene sine, tar noen andres sko, som igjen tar andres sko. Det er en ond sirkel, og den slutter ikke før siste mann har gått og skoene ligger trygt hjemme i den ene personens gang.

Jeg er ganske lei festing for en stund nå tror jeg. Jeg ender alltid opp med å passe på andre, rydde, få slutt på slåssing og være en jævla hønemor. I går var det en selvfølge at jeg hjalp til å rydde hos Boa, det var bare kos. Det var en selvfølge at jeg passet på min bestekompis’ kjæreste og prøvde å stoppe bråket mellom en kompis og en annen. Men det er alltid en selvfølge for meg.. Det er slitsomt, men jeg ville ikke hatt det på en annen måte. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å se en veninne være dårlig, en kompis blitt slått ned eller gått fra et grisehus og la verten stå igjen med all ryddinga. Det er bare ikke sånn jeg er. Noen mister alle hemninger og gir faen i alt, jeg er stikk motsatt. Er det en bra eller dårlig ting, tror du..