Get shaky after school

Jeg er fortsatt glad. Jeg har en sånn gladfølelse inni meg, den vil bare ikke bort. Ikke at det gjør noe, jeg bare vet ikke hvorfor jeg brått ble så glad. Jeg går og smiler, er gira, gleder meg til alt og alt er bare fryd og gammen. Enn så lenge.
Ting ser ut til å gå min vei om dagen. Jeg tror jeg har vært så stressa og kjip de siste dagene, at kun én dag, én bra gjennomført ting kan få meg til å se alt positivt. Om det er bra eller dårlig, det vet jeg ikke. Alt jeg vet er at jeg er glad nå, og jeg skal nyte det. Jeg har begynt å ikke ta så tungt på ting. Jeg har også lært meg å glede meg over det jeg gjør akkurat her og nå, og ikke kun over det som skjer i fremtiden, eller dagen etter.
Jeg må leve i nuet. Jeg misunner mennesker, men har begynt å tenke for meg selv; "de har også en grunn til å misunne meg". Det skal jeg nyte. Jeg er bare redd for at all positiviteten min blir slengt i tryne på meg med en helt annen tone. Jeg håper på det beste og satser på at det holder seg sånn det er. Men igjen, jeg lever i nue. Det som skjer, det skjer.

Nina henter meg etter skolen, og gud som jeg skal klemme henne flat. Vi skal handle litt småting til i kveld, før jeg drar til Bijora for å ordne meg kl 17. Klokka 19 skal vi være hos Nina. Vi skal spise middag, vorse og kose oss. Sebastian, min snille nabo som kjører og henter meg på alle disse Kråkstad og Kroer festene henter oss hos Nina kl 22. Takk Seb, jeg skylder deg masse.
Hva er dine planer for kvelden? Er du glad?