Jeg er en sånn person som ikke klarer å ha øyenkontakt med personer med unntak av noen mennesker. Jeg kan se i personens øyne, men syns det er flaut å stirre inn i øynene hans/hennes om personen ser tilbake i mine. Hvorfor det? Føler du det sånn? Med visse mennesker føler jeg til og med jeg ikke er hundre prosent meg selv. Det er vanskelig å forklare, men jeg tror ikke jeg klarer å vise mitt sanne jeg. Jeg prøver ikke å skjule noe eller være noen andre, jeg bare klarer ikke åpne meg helt og fullt. Hvorfor er det sånn? Jeg kan ha kjent personen i årevis, men allikevel er det noe som stopper meg. Igjen, så er dette nesten kun når jeg er alene med den personen. Er vi flere pleier det som regel å gå helt fint, og jeg er så fjollete som jeg pleier. Jeg har spurt meg selv så mange ganger hva som er greia, men jeg finner ikke noe svar. Jeg er ikke redd for å vise hvem jeg er, for å åpne meg og fortelle om følelser, det bare er en sperre i hue mitt som stopper meg. Hvis jeg selv er klar over det der og da, kan jeg prøve for hardt så det blir falskt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ingenting som tyder på at jeg ikke vil buse ut med alt jeg har inni meg, men det går bare ikke.
Har du det sånn med noen personer?
usj jeg liker heller ikke å se folk i øynene. du er ihvertfall ikke falsk av den grunn :-)
SvarSlett