I dag har jeg tenkt litt

Sex and the city i mannlig versjon.., Hver eneste dag på jobben slår “guttegjengen” seg ned og prater om alt mellom himmel og jord. Jeg elsker å høre på hva de snakker om, det får meg til å le. Her om dagen sa de til meg ; “ikke sant det er for mange gamle mennesker i verden? ikke rart vi får lav pensjon..” De har dype, seriøse og intense samtaler. En god blanding av eldre menn, med masse meninger. Jeg håper at jentene (damene) mine og meg får et sånt sted, et sånt rituale vi kommer til å følge. Et sted vi okkuperer for å dele meninger, tanker og personlige hendelser. De er så hyggelige alle sammen. Kaffe og brunost er det som står på menyen, og noen ganger kliner de til med en napoleonskake. De blir på en måte som et par ekstra bestefedre, selv om samtalen vi har kun inneholder ordene kaffe, brunost, 20 kroner og tusen takk.

Jeg elsker å kjøre i regnet. For det første tenker jeg at bilene hilser til hverandre når det regner. Vindusvisker’ne vinker til hverandre. Er det ikke søtt? På vei til jobben i dag holdt jeg på å le meg ihjel da jeg så en bil. Den hadde kun én vindusvisker, som gikk helt ned på begge sider. “Desperat” vinking kalte jeg det.

I tillegg føler jeg meg så “trygg” i bilen når det regner. Har alltid elsket det. Regnet på taket, rutene, mens jeg sitter varm på innsider med rompevarmeren på full guffe. Liker du å kjøre bil når det regner?

Bilde som ikke passer til teksten i det hele tatt. Men jeg liker det.., Det er tatt av Pernille en vakker vinterdag i mars.